Vanlige problemer med overflatebehandling av skinn på overdeler av sko faller vanligvis inn i følgende kategorier.
1. Løsemiddelproblem
I skoproduksjon er de vanligste løsningsmidlene toluen og aceton. Når belegglaget kommer i kontakt med løsningsmidlet, sveller det delvis og mykner, og løses deretter opp og faller av. Dette skjer vanligvis på for- og baksiden. Løsning:
(1) Velg tverrbundet eller epoksyharpiksmodifisert polyuretan eller akrylharpiks som filmdannende middel. Denne typen harpiks har god løsemiddelresistens.
(2) Implementer tørrfyllingsbehandling for å forbedre løsemiddelbestandigheten til belegglaget.
(3) Øk mengden proteinlim i belegningsvæsken på passende måte for å forbedre den dype løsemiddelbestandigheten.
(4) Spray tverrbindingsmiddel for herding og tverrbinding.
2. Våtfriksjon og vannmotstand
Våtfriksjon og vannmotstand er svært viktige indikatorer på overlær. Når man bruker skinnsko, møter man ofte vannmiljøer, så man støter ofte på problemer med våtfriksjon og vannmotstand. Hovedårsakene til manglende våtfriksjon og vannmotstand er:
(1) Toppstrøket er følsomt for vann. Løsningen er å bruke toppstrøk eller spraye vanntett hvitemiddel. Når toppstrøket påføres, kan formaldehyd brukes til å fikse det hvis kasein brukes. Tilsetning av en liten mengde silisiumholdige forbindelser til toppstrøkets væske kan også forbedre vannmotstanden.
(2) For mye vannfølsomme stoffer, som overflateaktive stoffer og harpikser med dårlig vannbestandighet, brukes i belegningsvæsken. Løsningen er å unngå å bruke for mye overflateaktive stoffer og velge harpikser med bedre vannbestandighet.
(3) Temperaturen og trykket på pressplaten er for høyt, og mellombelegget er ikke helt festet. Løsningen er å unngå å bruke for mye voks og silikonholdige forbindelser under mellombelegget, og redusere temperaturen og trykket på pressplaten.
(4) Organiske pigmenter og fargestoffer brukes. De valgte pigmentene bør ha god permeabilitet; unngå å bruke for mye fargestoffer i det øvre belegget.
3. Problemer med tørrfriksjon og slitasje
Når du gnir læroverflaten med en tørr klut, vil fargen på læroverflaten tørkes av, noe som indikerer at tørrfriksjonsmotstanden til dette læret ikke er god. Når du går, gnir buksene ofte mot hælene på skoene, noe som fører til at beleggfilmen på overflaten av skoene tørkes av, og fargene på forsiden og baksiden er inkonsekvente. Det er flere årsaker til dette fenomenet:
(1) Belegglaget er for mykt. Løsningen er å bruke et hardere og hardere beleggmiddel når man belegger fra det nederste laget til det øvre laget.
(2) Pigmentet fester seg ikke helt, eller adhesjonen er for dårlig, fordi andelen pigment i belegget er for stor. Løsningen er å øke harpiksforholdet og bruke et penetreringsmiddel.
(3) Porene på læroverflaten er for åpne og mangler slitestyrke. Løsningen er å bruke tørrfylling for å øke lærets slitestyrke og styrke fikseringen av beleggvæsken.
4. Problem med sprekkdannelser i lær
I områder med tørt og kaldt klima oppstår det ofte sprekker i lær. Dette kan forbedres betraktelig med gjenfuktingsteknologi (gjenfukting av læret før lesten strekkes). Det finnes nå spesielt gjenfuktingsutstyr.
De viktigste årsakene til at lær sprekker er:
(1) Narvlaget i overlæret er for sprøtt. Årsaken er feilaktig nøytralisering, noe som resulterer i ujevn penetrering av ettergarvingsmiddelet og overdreven binding av narvlaget. Løsningen er å redesigne vannfeltformelen.
(2) Overlæret er løst og av lavere kvalitet. Løsningen er å tørrfylle det løse læret og tilsette litt olje i fyllharpiksen, slik at det fylte læret ikke blir for hardt for å forhindre at overlæret sprekker under slitasje. Det kraftig fylte læret bør ikke ligge for lenge og bør ikke slipes for mye.
(3) Basisbelegget er for hardt. Basisbeleggharpiksen er feil valgt, eller mengden er utilstrekkelig. Løsningen er å øke andelen myk harpiks i basisbeleggformelen.
5. Sprekkproblem
Når læret bøyes eller strekkes hardt, blir fargen noen ganger lysere, noe som vanligvis kalles astigmatisme. I alvorlige tilfeller kan belegglaget sprekke, noe som vanligvis kalles sprekk. Dette er et vanlig problem.
Hovedårsakene er:
(1) Lærets elastisitet er for stor (forlengelsen av det øvre læret kan ikke være større enn 30 %), mens forlengelsen av belegget er for liten. Løsningen er å justere formelen slik at forlengelsen av belegget er nær lærets.
(2) Basisbelegget er for hardt og toppbelegget er for hardt. Løsningen er å øke mengden myk harpiks, øke mengden filmdannende middel og redusere mengden hard harpiks og pigmentpasta.
(3) Belegglaget er for tynt, og det øvre laget med oljeholdig lakk sprøytes for kraftig, noe som skader belegglaget. For å løse problemet med våtfriksjonsmotstand i belegget, sprøyter noen fabrikker for mye oljeholdig lakk. Etter å ha løst problemet med våtfriksjonsmotstand, oppstår det et problem med sprekkdannelser. Derfor må man være oppmerksom på prosessbalanse.
6. Problemet med slamavgivelse
Under bruk av overlær i sko må det gjennomgå svært komplekse miljøforandringer. Hvis belegget ikke fester seg godt, vil belegget ofte slurke av. I alvorlige tilfeller vil det oppstå delaminering, noe som må vies stor oppmerksomhet. Hovedårsakene er:
(1) I bunnbelegget har den valgte harpiksen svak adhesjon. Løsningen er å øke andelen av klebende harpiks i bunnbeleggformelen. Harpiksens adhesjon avhenger av dens kjemiske egenskaper og størrelsen på de dispergerte partiklene i emulsjonen. Når harpiksens kjemiske struktur bestemmes, er adhesjonen sterkere når emulsjonspartiklene er finere.
(2) Utilstrekkelig beleggmengde. Hvis beleggmengden er utilstrekkelig under belegget, kan ikke harpiksen trenge inn i lærets overflate på kort tid og kan ikke komme i full kontakt med læret. Beleggets fasthet vil reduseres betraktelig. I dette tilfellet bør operasjonen justeres på riktig måte for å sikre tilstrekkelig beleggmengde. Bruk av penselbelegg i stedet for sprøytebelegg kan øke harpiksens penetrasjonstid og beleggmiddelets heftområde til læret.
(3) Innflytelsen av læremnets tilstand på beleggets heftefasthet. Når læremnets vannabsorpsjon er svært dårlig, eller det er olje og støv på læroverflaten, kan ikke harpiksen trenge inn i læroverflaten som nødvendig, slik at heften er utilstrekkelig. På dette tidspunktet bør læroverflaten behandles ordentlig for å øke vannabsorpsjonen, for eksempel ved å utføre en overflaterengjøring eller tilsette et utjevningsmiddel eller et penetreringsmiddel i formelen.
(4) Forholdet mellom harpiks, tilsetningsstoffer og pigmenter i beleggformelen er upassende. Løsningen er å justere typen og mengden harpiks og tilsetningsstoffer, og redusere mengden voks og fyllstoff.
7. Problemer med varme- og trykkmotstand
Overlæret som brukes i støpte og sprøytestøpte skoproduksjoner må være varme- og trykkbestandig. Vanligvis bruker skofabrikker ofte høytemperaturstryking for å stryke ut rynker på læroverflaten, noe som fører til at noen fargestoffer eller organiske belegg i belegget blir svarte eller til og med klissete og faller av.
Hovedårsakene er:
(1) Termoplastisiteten til etterbehandlingsvæsken er for høy. Løsningen er å justere formelen og øke mengden kasein.
(2) Mangel på smøreevne. Løsningen er å tilsette en litt hardere voks og et middel som føles glatt for å forbedre lærets smøreevne.
(3) Fargestoffer og organiske belegg er følsomme for varme. Løsningen er å velge materialer som er mindre følsomme for varme og ikke falmer.
8. Problem med lysmotstand
Etter å ha blitt utsatt for lær en stund, blir overflaten mørkere og gulere, noe som gjør det ubrukelig. Årsakene er:
(1) Misfarging av læret skyldes misfarging av oljer, plantebaserte tanniner eller syntetiske tanniner. Lysmotstanden til lyst lær er en svært viktig indikator, og oljer og tanniner med god lysmotstand bør velges.
(2) Misfarging av belegg. Løsningen er at for overlær med høye krav til lysmotstand, ikke bruk butadienharpiks, aromatisk polyuretanharpiks og nitrocelluloselakk, men bruk harpikser, pigmenter, fargevann og lakk med bedre lysmotstand.
9. Problem med kuldebestandighet (værbestandighet)
Dårlig kuldebestandighet gjenspeiles hovedsakelig i at belegget sprekker når læret utsettes for lav temperatur. Hovedårsakene er:
(1) Ved lave temperaturer mangler belegget mykhet. Harpikser med bedre kuldebestandighet, som polyuretan og butadien, bør brukes, og mengden filmdannende materialer med dårlig kuldebestandighet, som akrylharpiks og kasein, bør reduseres.
(2) Andelen harpiks i beleggformelen er for lav. Løsningen er å øke mengden harpiks.
(3) Kuldebestandigheten til den øvre lakken er dårlig. Spesiallakk eller ,-lakk kan brukes til å forbedre kuldebestandigheten til lær, mens nitrocelluloselakk har dårlig kuldebestandighet.
Det er svært vanskelig å formulere fysiske ytelsesindikatorer for overlær, og det er ikke realistisk å kreve at skofabrikker kjøper inn helt i henhold til de fysiske og kjemiske indikatorene som er formulert av staten eller bedrifter. Skofabrikker inspiserer generelt lær i henhold til ikke-standardiserte metoder, slik at produksjonen av overlær ikke kan isoleres. Det er nødvendig med en bedre forståelse av de grunnleggende kravene i skoproduksjons- og bruksprosessen for å kunne utføre vitenskapelig kontroll under behandlingen.
Publiseringstid: 11. mai 2024
